EU ETS vs. FuelEU Maritime: hva er forskjellen?

To regelverk, to spørsmål

EU ETS og FuelEU Maritime kom nesten samtidig, gjelder de samme skipene og bygger på de samme MRV-dataene. Likevel svarer de på hvert sitt spørsmål. EU ETS spør: hvor mye slapp du ut? – og setter en pris på hvert tonn. FuelEU Maritime spør: hvor ren var energien du brukte? – og setter et krav til drivstoffets klimaintensitet som strammes til år for år.

EU ETS i korte trekk

• Gjelder fra 2024, innfases 40 – 70 – 100 % over 2024–2026.
• Måler utslipp i tonn CO₂ (fra 2026 også CH₄ og N₂O) fra reiser til, fra og mellom EU/EØS-havner.
• Rederiet kjøper kvoter i markedet og innleverer dem innen 30. september året etter.
• Kostnaden følger utslippet: mer drivstoff, flere kvoter.

FuelEU Maritime i korte trekk

• Gjelder fra 1. januar 2025 for skip over 5 000 GT, på samme reiser som EU ETS (100 % innenfor EU/EØS, 50 % til og fra).
• Setter en grense for klimagassintensiteten i energien brukt om bord, målt «well-to-wake» i gram CO₂-ekvivalenter per megajoule. Referansen er 91,16 gCO₂e/MJ (2020-nivået).
• Grensen reduseres trinnvis: 2 % fra 2025, 6 % fra 2030, 14,5 % fra 2035, 31 % fra 2040, 62 % fra 2045 og 80 % fra 2050.
• Fra 2030 må container- og passasjerskip bruke landstrøm i de store TEN-T-havnene.
• Skip som ligger over grensen betaler en straffeavgift; skip som ligger under kan spare overskuddet («banking») eller dele det i en pool med andre skip.

Der de skiller lag

	EU ETS	FuelEU Maritime
Måler	Tonn utslipp (tank-to-wake)	Klimaintensitet per energienhet (well-to-wake)
Virkemiddel	Kvoter som kjøpes i markedet	Grenseverdi med straffeavgift, pooling og banking
Belønner	Å bruke mindre drivstoff	Å bruke renere drivstoff og landstrøm
Rapport	Utslippsrapport per skip og selskap, 31. mars	FuelEU-rapport per skip til verifikatør 31. januar, verifisert samsvarsbalanse 31. mars
Dokument om bord	Samsvarsdokument (MRV), 30. juni	FuelEU Document of Compliance, 30. juni
Ansvarlig	Rederiet (eier eller ISM-selskap)	Rederiet (ISM-selskapet)

Der de henger sammen

Begge regelverkene henter tallene sine fra samme sted: overvåkingsplanen og drivstoffdataene under MRV. Et rederi som har orden på leveringssedler, tankpeilinger og drivstoffkvalitet per reise, har grunnlaget for begge rapportene. Begge skal verifiseres av en akkreditert verifikatør – og det kan være den samme. Ecoxy verifiserer under MRV, EU ETS og FuelEU i én prosess, slik at rederiet slipper å svare på de samme spørsmålene to ganger.

Forskjellen ligger i hva som skjer med tallene etterpå. Bytter et skip fra tungolje til LNG, går EU ETS-kostnaden ned fordi CO₂-utslippet per reise synker noe, mens FuelEU-balansen bedres betydelig mer fordi klimaintensiteten per energienhet faller – men bare hvis metanslippet dokumenteres riktig, siden FuelEU regner well-to-wake. Bytter skipet til biodrivstoff eller e-fuel, kan det få nullutslipp under FuelEU og redusert kvoteplikt under EU ETS, forutsatt sertifisert bærekraftsdokumentasjon.

Hva rederiet bør gjøre nå

• Sørge for at overvåkingsplanen dekker begge regelverkene, inkludert drivstoffkvalitet og energi fra landstrøm.
• Bruke én verifikatør for MRV, EU ETS og FuelEU.
• Avklare i certepartiene hvem som bærer kvotekostnad og eventuell FuelEU-avgift.
• Vurdere pooling: et skip med god FuelEU-balanse kan dekke opp for et annet.
• Starte rapporteringen tidlig – FuelEU-fristen 31. januar kommer før EU ETS-fristen 31. mars.